Aktuelle materialer

Hvordan kan tannlegen erstatte tannsubstans som er fjernet?

Det er to måter å erstatte tannsubstans på. Enten kan tannlegen legge inn et mykt, plastisk «materiale som stivner etter litt tid. Slike materialer kalles fyllingsmaterialer og eksempler på det er amalgam, plast og glassement. En annen mulighet er at tannlegen tar et avtrykk av tannen han har boret i og på grunnlag av en modell av tannen blir det støpt en restaurering av gull, eller laget en restaurering av porselen. Gull må støpes hos en tanntekniker, og det ferdige innlegget sementeres hos tannlegen. Porselensarbeider blir som regel også laget på et tannteknisk laboratorium, men noen tannleger har anskaffet en datastyrt slipemaskin slik at de kan ta hånd om hele prosessen selv.

I de tilfeller der bare deler av tannen erstattes av gull eller porselen kalles det et innlegg. Dersom store deler av tannen må erstattes kan det lages hele kroner av gull, porselen eller kombinasjoner av disse materialene.

Hvilke fyllingsmaterialer bruker tannlegen?

Det mest kjente og best undersøkte fyllingsmaterialet tannlegen bruker er amalgam. Hovedbestanddelene i amalgam er sølv, kopper og kvikksølv som reagerer med hverandre til en fast forbindelse. Amalgam har vært brukt som fyllingsmateriale i over 100 år. Det er ingen vitenskapelige undersøkelser som har kunnet påvise at amalgam er helseskadelig, bortsett fra hos dem som er overømfintlig eller allergisk overfor kvikksølv. Amalgamallergi er svært sjelden. Amalgam brukes i de store og små jekslene. Amalgam har unike egenskaper som fyllingsmateriale i tennene. Både når det gjelder styrke og motstand mot slitasje er det ikke noe fyllingsmateriale som er bedre enn amalgam.

Men amalgam har ikke evne til å binde seg til tannsubstans, en egenskap som er viktig for å spare tannsubstans under boring. Denne egenskapen har plastmaterialene som også estetisk sett er å fortrekke fremfor amalgam. God estetikk er vel den egenskapen som har gjort plastmaterialene svært attraktive hos publikum.

Plast, som altså er et tannfarget fyllingsmateriale ble tidligere først og fremst brukt til å reparere hull i fortennene. Selv om plast har noe mindre styrke enn amalgam og har mindre motstand mot slitasje er det et utmerket materiale til å
behandle kariesskader i fortenner og hjørnetenner. Plast kan også brukes i små og store jeksler, men det er få kliniske undersøkelser som kan fortelle oss hvordan det går når plast blir brukt til å reparere store hull i de store jekslene. Slitasje på fyllingen og spalter som kan oppstå i fyllingskantene er usikkerhetsfaktorer en må ta i betraktning når en skal vurdere varigheten på plastfyllinger.

Et annet tannfarget fyllingsmateriale er glassement. Dette materiale inneholder fluor som bidrar til at det blir sjeldnere hull i kanten på slike fyllinger. Dette materialet binder seg til tannemalje og tannbein. Materialet er imidlertid ganske sprøtt og har lavere styrke enn andre fyllingsmaterialer. Det betyr at det ikke kan brukes i jekslene slik som amalgam og plast. Materialet brukes stort sett i fortenner og hjørnetenner og til fyllinger langs tannhalsen i jekslene. Det brukes en del i melketannsettet.

Har vi noe materiale som kan erstatte amalgam?

Vi har ikke ett fyllingsmateriale som kan erstatte amalgam fullt ut. Men ved å kombinere bruk av plast, glassement, porselen og gull kan en fint klare seg uten bruk av amalgam. Plast kan erstatte amalgam i de små jekslene forutsatt at hullene er små. Det er større usikkerhet knyttet til bruk av plast for å reparere store hull og spesielt i de store jekslene.
Gull derimot kan erstatte amalgam. Gull er ikke et fyllingsmateriale i den forstand at tannlegen kan legge gull direkte inn i tannen etter boring. Gull må støpes hos tanntekniker og sementeres på plass hos tannlegen. Både fordi gull er kostbart og det krever mye arbeid, blir gullrestaureringer mer kostbare. Gull er et meget godt materiale å bruke i tennene både ut fra et biologisk og styrkemessig synspunkt. Gullrestaureringer har vist seg å ha lang holdbarhet og dette må en ta i betraktning når en vurderer prisen på en gullrestaurering kontra en plastfylling.

Porselensinnlegg kan også være et alternativ til amalgam. Som gull må porselensinnlegget enten lages hos tanntekniker og sementeres fast hos tannlegen, eller tannlegen tar hånd om hele prosessen ved hjelp av en datastyrt slipemaskin. Uansett hvilken metode en velger blir porselensinnleggene mye dyrere enn plastfyllinger. Porselen har mindre styrke enn gull og de fleste tannlegene her i landet har begrenset erfaring med porselensinnlegg. Det er derfor vanskelig å vite hvor holdbare disse restaureringene er.

Forfatter: Den norske tannlegeforening, Professor Anne Bjørg Tveit