Rotfylling – når og hvorfor?

Hva er rotfylling?

Inni tannen er det et hulrom som har en form som samsvarer med den ytre formen på tannen. Når en snakker om «nerven» i en tann, så er det et ufullstendig uttrykk for det som egentlig finnes inni tannen. Grunnen til at vevet inni tannen kalles «nerven» er jo ganske opplagt, det er her tannverken oppstår. I en frisk tann er hulrommet fylt med bindevev som blant annet består av nerver og blodkar. Dette vevet, som på fagspråket kalles pulpa, skal sørge for transport av næring til tannen og har tannens nerveforsyning. Dersom det i dette vevet oppstår sykdom eller skader som ikke tilheler, må det fjernes. Etter at tannlegen har fjernet vevet, fyller han hulrommet med et vevsvennlig materiale, derav uttrykket rotfylling.

Hvorfor må vi rotfylle?

Dersom bindevevet inni tannen får en omfattende betennelse eller skade må den rotfylles. Noen ganger går bindevevet til grunne uten at vi har merket noen betennelse på forhånd, man sier at tannen er «død». Da må det døde bindevevet fjernes for å hindre at betennelsen sprer seg til beinet omkring tannen.

Hvilke skader kan føre til rotfylling?

Dersom en slår et så stort stykke av tannen at bindevevet kommer til syne, kan det hende at tannen må rotfylles. Noen ganger kan det være tilstrekkelig å behandle såret med en sårpasta. Et kraftig slag mot tannen behøver ikke nødvendigvis føre til at tannen knekker. Men, festefibrene som binder rota til kjevebeinet kan skades, og videre kan blod- og nerveforsyningen til pulpavevet rives over. Skaden kan ha vært så alvorlig at bindevevet eller pulpavevet som det heter, etter en tid går til grunne og tannen må rotfylles. Dersom tannen er blitt slått ut av munnen, og deretter satt på plass igjen, må en som regel rotfylle.

Hvordan kan det oppstå betennelse i tannen?

Dersom et hull i tannen får utvikle seg så langt at bakteriene til slutt invaderer bindevevet inni tannen, dvs. pulpa, blir det betennelse. Som regel vil en da få tannverk, og tannen må rotfylles. Har hullet utviklet seg til den indre del av tannbeinet, men ikke nådd pulpa, kan pulpa klare seg dersom hullet blir behandlet og en får lagt en fylling. Men, i noen tilfeller kan pulpa likevel ha fått en skade på grunn av det dype hullet og gå til grunne etter noen år- Tannen må rotfylles. Ofte kan denne nedbrytingsprosessen i pulpa gå så langsomt at du ikke får tannverk. Slike senkomplikasjoner etter tidligere store hull er svært vanskelig for tannlegen å forutsi.

Vil rotfylling føre til at tannen blir blå?

Grunnen til at enkelte tenner er blå er at blodfargestoff fra bindevevet inne i tannen har trengt inn i tannbeinet. Dette skyldes som regel at bindevevet eller pulpa er ødelagt og har gått til grunne, – tannen er død. Fargestoffer i blod kan da bli frigitt og avsettes i tannvevet. Når slike tenner blir rotfylte, fjerner tannlegen det døde vevet, men kan ikke fjerne de fargestoffene som allerede er innleiret i tannvevet. Det tar ofte lang tid før blåfargen er synlig, gjerne lenge etter at rotfyllingen er utført. Det er grunnen til at mange tror at fargeforandringen skyldes rotfyllingen, og er ikke klar over at den egentlig skyldtes pulpaødeleggelsen som var årsaken til rotfyllingen.

Tannen kan også bli blå dersom tannlegen ikke klarer å fjerne alt bindevevet inne tannen, altså hele pulpa når han skal rotfylle. Rester av bindevev som blir liggende igjen inne i tannen vil med tiden bli mer eller mindre oppløst og blodfargestoffer kan avsettes i tannbeinet. I mange tilfeller kan blå tenner bli hvite igjen ved at tannlegen bleker tannen.

Forfatter: Den norske tannlegeforening, Professor Anne Bjørg Tveit