Tannkrem og munnskyllemidler

I løpet av de senere årene har det kommet en rekke nye tannkremer med ulike tilsetningsstoffer. Vi har i mange år hatt fluortannkrem som skal forebygge hull i tennene. Det nye er at tannkremene har fått tilsatt kjemiske stoffer som skal påvirke dels bakteriene i tannbelegget og dels dannelsen av tannsten. Det er gjort mye forskning på området og nå har det heldigvis skjedd noe som gjør det enklere å være forbruker. De to ledende tannkremene på det norske markedet Solidox og Colgate har begge kommet med en tannkrem som skal beskytte både mot bakteriebelegg, tannkjøttbetennelse, tannsten og karies (hull i tennene).

Betyr det at jeg kan kjøpe en tannkrem som kan brukes av hele familien?

Ja, det aller viktigste er fortsatt at den tannkremen du bruker inneholder fluor, og det gjør de aller fleste tannkremer på det norske markedet. Men tannkremene varierer ganske mye i smak, og de fleste tannkremprodusenter lager spesielle tannkremer med smak som appellerer til barn og unge

Behøver jeg aldri velge en spesialtannkrem?

De fleste tannkremer inneholder et såpemiddel som heter natrium lauryl sulfat. Forskningsresultater kan tyde på at personer med kroniske slimhinnelidelser i munnhulen bør unngå dette stoffet. Også hvis du er plaget med ising i tennene, kan du bli hjulpet ved å bruke en spesialtannkrem. Ofte må man bruke disse tannkremene over ganske lang tid, kanskje et par måneder, før de har noen virkning.

Jeg har hørt om noe som kalles enzymtannkrem, hva er det?

Filosofien bak disse tannkremene er at enzymene skal virke på bakteriene, slik at de ikke produserer syre eller bakteriegifter som kan gi sykdom. Forsøk viser at personer som er mye plaget av munnskåld, kan få god hjelp av en slik tannkrem. Årsaken er ikke helt klarlagt. Det kan være enzymene som virker, men effekten kan også skyldes at slike tannkremer ikke inneholder natrium lauryl sulfat som ble nevnt tidligere. Den eneste enzymtannkremen på det norske markedet heter Zendium.

Hva slags munnskyllemidler finnes på markedet?

Vi har i hovedsak hatt tre typer munnskyllemidler. Det er fluorskyll som skal motvirke hull i tennene, det er munnskyllevæsker som hemmer dannelsen av bakteriebelegg, og det er «gammeldags» munnvann som bare gir frisk og god smak i munnen.

Finnes det munnskyllevæsker som hemmer dannelse av bakteriebelegg i munnhulen effektivt?

Skyllevæsker som inneholder klorheksidin er de eneste på det norske markedet som har entydig dokumentert effekt.

Når er det aktuelt å bruke slike munnskyllevæsker?

Det er når det er vanskelig å foreta en mekanisk tannrengjøring. Kortidsbruk kan være aktuelt før og etter operasjoner i munnhulen, og etter at det er satt inn store broer eller implantater. Mer langvarig bruk kan være aktuelt hos eldre pleietrengende og hos psykisk og/eller fysisk handikappede. Munnskyllevæskene Hexidin og Hibitane selges reseptfritt på apotek, men du bør rådføre deg med tannlege eller tannpleier hvis du tror du trenger å bruke det.

Skal jeg skylle med ufortynnet klorheksidin?

Ved korttidsbruk dvs 14 dager skal du skylle med ufortynnet klorheksidin munnskyllevæske i konsentrasjonen 2 mg pr ml. Ved langtidsbruk bør konsentrasjonen fastsettes individuelt. Da kan det være aktuelt å fortynne med vann før man skyller.

Er det noen bivirkninger ved bruk av klorheksidin?

Ja, det er lokale bivirkninger som overfladisk misfarging av tenner, tannfargede fyllinger, farge på tungen og eventuelt gebiss. Dessuten kan du få du svekket smaksfølelse. Men disse lokale bivirkningene går tilbake og kan til en viss grad reduseres ved å bruke lavere konsentrasjoner slik som man gjør ved langtidsbehandling.

Forfatter:
Den norske tannlegeforening v/ universitetsstipendat i odontologi Vibeke Kjærheim